Å bestige høye fjell er noe helt eget. Å stå på toppen av et fjell å nyte utsikten under deg, kjenne på kroppen at den har måttet jobbe greit for å nå målet og også kanskje stå å dele disse øyeblikkene med turfølget. Ja, det er små øyeblikk som er vanskelig å beskrive og rett og slett bare må oppleves selv!

Å bestige et lands høyeste topp er ikke noe jeg jakter spesielt etter. Ved nærmere ettertanke har jeg ikke gjort det så veldig mange ganger, faktisk bare 3 ganger tidligere hvis jeg tar med Norge. De to andre gangene var Ben Nevis i Skottland (som forøvrig er Storbritannias høyeste fjell siden Skottland ikke er et eget land) og Kilimanjaro i Tanzania. Og sistnevnte er jo ikke bare et lands høyeste fjell, men også hele kontinentet Afrikas høyeste fjell og dermed en av de 7 summits. Akkurat den er litt stas å ha på lista da!

Så denne listen over å bestige det høyeste fjellet i et land, er som du ser ikke så lang. Turen min til Balkan nå i høst, var en kombinasjon av fjellturer i både Makedonia og Bulgaria. Etter å ha lagt bak meg 2 lange fjellturer i Makedonia, dro jeg over til Bulgaria og den første turen jeg skulle gå var til Musala Peak – den aller høyeste fjelltoppen i Bulgaria. Så jeg begynte likegodt på toppen og skulle jobbe meg nedover.

Musala Peak 2.925 moh ligger i fjellområdet Rila. Her finner du et av Bulgarias populære skiområder, nemlig Borovets. Det er flere alternativer for å komme seg opp til Musala Peak på. Den aller enkleste måten er å ta gondolen opp fra Borovets til Yastrebetshytta på 2.369 moh. Da når du et relativt høyt startpunkt uten å bruke så mye energi. Herfra går du noen kilometer uten stigning til Musala Hut, men herfra må du jobbe litt. Dette alternativet gjør Musala Peak til en relativt grei topp å bestige på en dag og ca. 50.000 personer tar turen opp til toppen årlig.

I september når jeg var der, går ikke alle gondolen alle dager i uken, og ikke den dagen jeg er her, men jeg har ikke noe imot å ta hele turen til fots, fra ca 1.400 meter, som starter i Borovets. Det betyr at turen opp til toppen og ned igjen er fryktelig lang å gjøre unna på en dag. Vi skal derfor overnatte i en av de tradisjonelle, bulgarske fjellhyttene.

Veien opp til Musala Hut er enkel og lettgått. I Borovets starter den rett og slett på en bred og fin grusvei. Herfra går du i tett barnålskog til du kommer opp til 2000 meter. Herfra åpner landskapet seg og trærne går over til busker og veien går over til kjerrevei og sti. Det er så grønt og frodig selv godt over 2000 meter. Godt over halvveis går vi forbi skibakkene og stolheisen. Her er det et par andre som tar seg en rast og vi slår av en prat. Det viser seg at de er tsjekkiske og skal også opp til toppen.

Pause og varm suppe på Musala Hut

Etter 4,5 time kommer vi frem til den første fjellhytta, Musala Hut på 2.389 moh. Det er faktisk hele 3 bygninger på området. Den minste er et lite og forlatt murhus som opprinnelig var den første fjellhytta her oppe. Stojan, vår lokale guide, kan fortelle at den en gang brant og har siden bare stått slik. Et halvhjertet forsøk på å sette opp et stillas for å fikse den opp, er den eneste som tyder på at hytta kanskje skulle få nytt liv. Så er det den største bygningen av dem alle, selve hytta der du sover. Den har de holdt på å oppgradere i over 40 år og Stojan tror de aldri blir ferdig. Det er bare sånn de holder på i Bulgaria, legger han til…

Vi tar turen til den mest sjarmerende hytta. Den i tre som er faktisk ser ut som en hytte i mine øyne. Den ble satt opp for at arbeiderne her oppe skulle ha et sted å bo mens de jobbet her. I dag kan du få servert varm suppe og varm fjellte inne i hytta. Menyen er enkel: linsesuppe eller bønnesuppe. Enten hadde de kun laget en suppe denne dagen eller så var de utsolgt for bønnesuppe, så vi fikk i hvert fall servert linsesuppe. Den både smakte og varmet godt!

Fra Musala Hut forlater du det grønne og frodige fjellområde og går rett over til det alpine landskapet som stort sett er i Rilafjellene. Det er stein og grått og kan fort minne om en hvilken som helst tur i den norske fjellheimen.

Det har skyet til og temperaturen har falt en del. Jeg tar på meg en tynn vindjakke. Vi går forbi flere små innsjøer på veien opp til den siste fjellhytta. Rilafjellene betyr water mountains og har fått navnet etter de omlag 150 innsjøene som finnes her.

Når vi er ca en time unna målet, stopper Stojan opp og peker. Ser dere det blå taket der oppe? Det er hytta! Det er alltid digg å se målet.

Vi kan nå også se selve Musala Peak. Om ettermiddagen skyer det til og toppen er derfor kun synlig nå og da. Vi ser noen som er på vei opp. Stojan ser på klokka og jeg ser på skyene og vi konkluderer med at vi utsetter selve toppen til morgenen etter.

Et blått blikkskur eller en fjellhytte?

Vel fremme på vår endelige hytte oppdager jeg at det var nok ikke bare taket på hytta jeg så langt der nede. Hele hytta er dekket av dette blå blikktaket. Hele bygningen ser ganske pussig ut og minner meg egentlig ikke om noe hytte i det hele tatt. I hvert fall ikke hytte slik jeg er vant til å definere en hytte.

Hytta som ligger på 2.720 moh har flere navn. Den går under både Everest Shelter og Icy Lake Hut, men det bulgarske navnet er Ledeno Ezero Chalet.

Everest Shelter kalles den fordi området også kalles Balkans svar på Mount Everest. Nå har jeg aldri vært ved Mount Everest, så jeg kan ikke dra noen sammenligning her, men at det er den høyeste toppen i Bulgaria og på Balkanhalvøya, det er jo fakta i hvert fall. Navnet Icy Lake Hut kalles den fordi den lille innsjøen ved siden av hytta stort sett er dekket av is. Musala Peak er det kaldeste området i Bulgaria og årlig gjennomsnittstemperatur er -2,5 grad.

Nå i september var denne lille innsjøen åpen, men så er det jo en av de varmeste månedene i fjellet også.

Jeg tar turen inn i hytta og vet egentlig ikke hva som venter meg. Jeg trår inn i en kald og mørk gang, men i det jeg åpner døra med bilde av en tvilsom fyr på, kommer jeg inn i et koselig oppholdsrom som er oppvarmet av flere varmelamper. Her er det bord og krakker og innerst i rommet er det en liten luke i veggen der du også her kan få kjøpt varm te og suppe. Og ikke minst rakia og øl! Det er sistnevnte jeg skjønner at de kanskje har hovedinntekten sin på.

Jeg har kun med meg en dagstursekk og der jeg har jeg tørt skift og litt mat. For utenom suppe, er det ikke noe mat å få på fjellhyttene. Jeg får på meg tørr ullgenser, varm tights og ikke minst tørre sokker! Jeg setter meg under en av varmelampene og takker ja til en rakia. Egentlig er dette bare sterkt og brenner godt i halsen i det jeg svelger det ned, men det varmer! Jeg tenker at jeg ikke skal drikke så mye mer enn dette og den varme teen, for dofasilitetene er det så som så med her oppe. Ja, for å være helt ærlig. Det eksisterer dessverre ikke. Finn deg en stein og se hvor du tråkker. Noen andre har garantert funnet denne steinen før deg!

Vi bestiller omsider suppe og stemningen rundt bordet er veldig god. Jeg møtte denne gruppen i dag tidlig og har kjent de noen få knappe timer. Det er en svært så internasjonal gjeng jeg er med denne gangen. I tillegg til Maja fra Makedonia som driver Hiking the Balkans, som jeg kjenner godt, er det 2 jenter fra Polen, 1 fyr fra Spania, 2 jenter fra Storbritannia og guiden vår, Stojan, fra Bulgaria. Vi var altså 8 personer fordelt på 6 nasjonaliteter.

Det er kun et annet turfølge på 6 personer på hytta sammen med oss. Uvisst hvilken nasjonalitet, men de gjorde stort innhugg i øl-beholdningen til hytta. Jeg var mest bekymret for at disse menneskene skulle jeg dele soverom med. Mye alkohol = høylytt snorking!

Det ble omsider tid for å legge seg. Vi hadde fått utdelt en rad med senger på den såkalte sovesalen i 2. etasje. I tillegg fikk vi utdelt engangssengetøy som du kunne bruke mellom deg og den ikke helt rene madrassen og 3 lag med tunge ullpledd. Når du først hadde fått ordnet deg ned i senga og bredd over deg alle disse ullpleddene, var det egentlig ikke mulig å røre så mye på seg. Like greit. Nå var det bare om å gjøre å sovne før den litt mer høylytte gjengen i 1. etasje hadde tenkt å legge seg. Jeg har sovet mye på sovesaler på DNT-hytter hjemme, så jeg takler dette greit. Et par av mine nye turvenner var langt ifra komfortable med dette og kanskje også den litt enkle standarden, så de var litt mer skeptiske til den kommende natten.

Jeg sover greit. Våkner selvfølgelig når resten av hytta skal legge seg og de 2 jentene i den gruppa fortsetter samtalen i senga med høylytt fnising i minst 1 time. Ørepropper hadde jeg selvfølgelig glemt!

Morgentur til toppen av Bulgaria

Stojan hadde lurt med seg masse godbiter i sekken, så frokosten på hytta var en sann fornøyelse. Til og med juice serverte han oss! Vi nyter stillheten og frokosten og gjør oss klare til å bestige toppen.

Stojan tar oss med via vinterruta opp. Den går bratt i ur og steinrøys. Vi bruker kjettingen langs ryggen til å holde oss fast og dra oss oppover der det trengs. Det er ikke teknisk vanskelig, bare ekstremt bratt flere steder. Underveis må vi snu oss og se på den fantastiske utsikten som åpner seg. Vi kan se rett ned på hytta og den lille innsjøen du nesten ikke la merke til når du var på hytta. Vi kan se langt over til Pirinfjellene som er vårt turmål neste dag. Etter 40 minutter er vi på toppen og kan se enda mer av Bulgaria. På toppen er det litt av noen byggverk. Enda flere skur laget av bølgeblikk. En av bygningene er en fjellhytte. En meget forlatt en sådan. Det skal visst være noe slags værstasjon og hytta fungerer mer som et partysted ifølge Stojan.

Jeg kikker meg litt rundt og nyter utsikten denne morgenen. Tar et bilde ved monumentet som sier at vi er på 2925,4 moh. Det er kaldt og friskt denne morningen selv om solen står på. Jeg er glad jeg har pakket med meg en både tynn dunjakke, lue og ullvanter.

Stojan sier at de nye målingene viser at fjellet er på 2926 moh., men jeg har ikke klart å finne noe informasjon om det. Uansett er dette fjellet ikke bare høyest i Bulgaria, men også i hele Balkan. Det betyr at det er det høyeste fjellet mellom Alpene og Kaukasus. Og det gjør det jo til et fjell som er verdt å få med seg, gjør det ikke?

Selv om Bulgaria er et kristent land, kommer navnet Musala – Mus Allah fra arabisk og betyr Allahs fjell. Andre betydninger er også nær Allah eller et sted å be. Navnet ble gitt da Bulgaria var den del av det islamske ottomanske riket. Det opprinnelige navnet på fjellet var Tangra.

Toppen av Bulgaria er nådd! Ikke bare det – hele toppen av Balkan faktisk! For en start på dagen! På vei ned går vi den mye enklere sommerruta på en bred sti som går i sikk sakk ned til fjellhytta. Herfra skal vi gå akkurat den samme veien ned som vi kom opp. Det er et godt utviklet stinett og fjellhytter i Bulgaria, så man kan gå videre både sørover og østover fra Musala Peak (vi kom nordfra).

Turen i tall:

Turen opp til fjellhytta:

  • Start og mål: Borovets – Ledeno Ezero Chalet
  • Lengde: 16 km
  • Tidsforbruk: 7 timer (med mange pauser og lang matpause på Musala Hut, den første fjellhytta)
  • Høydestigning: 1300 meter

Selve toppturen fra fjellhytta

  • Start og mål: Ledeno Ezero Chalet – Musala Peak
  • Lengde: 2,2 km t/r
  • Tidsforbruk: 40 minutter opp og 40 minutter ned
  • Høydestigning: 200 høydemetre

Du får kjøpt gode kart over området, men stiene er godt merket og tydelige i terrenget.

I løpet av 2019 kommer jeg til å arrangere flere turer til Balkan der du også kan bli med. Har du lyst til å bli med på dette eller kanskje bare vil lese mer om disse turene, bli med i min Facebookgruppe: Aktive reiser med GlobetrotterElisa, så vil du få informasjon om turene med en gang de publiseres.

Følg Elisabeth på alle turene i Balkan og verden ellers på               reisebloggen GlobetrotterElisa

Denne turen ble gjennomført i september 2018.